skip to main content
Language:
Search Limited to: Search Limited to: Resource type Show Results with: Show Results with: Search type Index

ASEAN etter Kambodsja-konflikten og den kalde krigen : muligheter for en regional sikkerhetsorden i Sørøst-Asia

info:eu-repo/semantics/openAccess

Digital Resources/Online E-Resources

Citations Cited by
  • Title:
    ASEAN etter Kambodsja-konflikten og den kalde krigen : muligheter for en regional sikkerhetsorden i Sørøst-Asia
  • Author: Høidahl, Henrik
  • Description: ASEAN etter Kambodsja-konflikten og den kalde krigen. Muligheter for en regional sikkerhetsorden i Sørøst-Asia. Den 23. oktober 1991 ble "Agreement on a Comprehensive Political Settlement of the Cambodian Conflict" undertegnet i Paris. Det markerte den formelle slutten på en konflikt som begynte med Vietnams invasjon av Kambodsja første juledag 1978. Fredsavtalen for Kambodsja og sammenbruddet av en bipolær verdensorden signaliserte et tidsskille i regionalismen i Sørøst-Asia. Temaet for denne oppgaven er den rollen som samarbeidsorganisasjonen Association of Southeast Asian Nations (ASEAN) har spilt i å forme det regionale samarbeidet og det sikkerhetspolitiske landskapet i Sørøst-Asia på 1990-tallet. Nærmere bestemt analyserer oppgaven ASEANs muligheter for å skape en regional sikkerhetsorden i Sørøst-Asia etter Kambodsja-konflikten og den kalde krigen. ASEAN ble opprettet i 1967 av Filippinene, Indonesia, Malaysia, Singapore og Thailand. Brunei Darussalam sluttet seg til i 1984. Begivenhetene i regional og global politikk i begynnelsen av dette tiåret åpnet for en tilnærming mellom Indokina og resten av Sørøst-Asia. Oppgaven tar utgangspunkt i to ASEAN-deklarasjoner som gir uttrykk for en ny tid og nye utfordringer: I januar 1992 ble det besluttet å formalisere et multilateralt sikkerhetspolitisk samarbeid, noe organisasjonen hadde vegret seg for i 25 år. I desember 1995 tok de daværende syv til orde for å utvikle et fellesskap av alle Sørøst-Asias stater innen utgangen av det 20. århundre. Vietnam ble ASEAN-medlem i juli 1995, Laos og Burma (Myanmar) fulgte etter i juli 1997. Innlemmelsen av Kambodsja som det tiende medlem i april 1999 realiserte grunnleggernes drøm om et ASEAN bestående av Sørøst-Asias ti stater. På bakgrunn av ASEANs økte fokusering på sikkerhetspolitisk samarbeid, medlemsskapsutvidelse og framheving av en fellesskapstankegang spør jeg: I hvilken grad er mulighetene for å skape en regional sikkerhetsorden i Sørøst-Asia til stede etter Kambodsja-konflikten og den kalde krigen? Arbeidshypotesen følger direkte av problemstillingen: Muligheten for en regional sikkerhetsorden i Sørøst-Asia er styrket etter Kambodsja-konflikten og den kalde krigen. Mens den politiske prosessen som foregår innad i ASEAN er oppgavens hovedanliggende, er samspillet mellom de ulike analysenivåene i det internasjonale politiske systemet - stat, region og de strategiske omgivelsene - sentralt for å belyse helheten i en regional sikkerhetsorden. Utviklingen av en regional sikkerhetsorden påvirkes av intra-regionale og ekstra-regionale forhold. Dette medfører at de regionale stormaktene i Asia-Stillehavsområdet må inkorporeres i en studie av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Sørøst-Asia. En regional sikkerhetsorden innebærer at ASEAN-statene har etablert et regionalt sikkerhetsfellesskap der også felles antakelser om de strategiske omgivelsene inngår. Analysen er bygd opp rundt tre teoretiske bidrag som utfyller hverandre og som bidrar til å systematisere de empiriske funnene: 1) Den engelske skolen, med Hedley Bull (The Anarchical Society, 1977) som hovedkilde, utgjør en overordnet tilnærming til studiet av orden i internasjonal politikk. Hvorvidt samhandling foregår innenfor rammen av et internasjonalt system eller et internasjonalt samfunn er avgjørende for vurderingen av mulighetene for en regional sikkerhetsorden. Samhandling innenfor rammen av et internasjonalt (anarkisk) system knyttes til den realistiske, eller hobbesianske, teoritradisjonen, der maktpolitikk og nasjonale sikkerhetspolitiske interesser står i forgrunnen. Samhandling innenfor rammen av et internasjonalt (anarkisk) samfunn settes i sammenheng med den liberale, eller grotianske, teoritradisjonen, der betydningen av felles interesser, interdependens, normer og politisk/sosial læring synliggjøres. Dynamikken som produserer mønstre for statlig samhandling er karakterisert ved en spenning mellom egeninteresse og kollektivets interesser. ASEAN kan sies å befinne seg i dette spenningsfeltet. 2) Karl Deutsch' (Political Community at the International Level, 1954; Political Community and the North Atlantic Area, 1957) internasjonale integrasjonsteori er sentrert rundt forestillingen om pluralistiske sikkerhetsfellesskap, fellesskap av suverene stater som har blitt integrert til et punkt der statene nærer troverdige forventninger om fredelig samliv. Deutsch setter opp indikatorer som hjelper oss til å identifisere et slikt sikkerhetsfellesskap. Mens Bull fokuserer på rasjonelle og materialistiske tilnærminger til studiet av mellomstatlig samhandling, bidrar Deutsch med en sosial eller subjektiv dimensjon som inkluderer en kollektiv identitet og tilhørighet. Utviklingen av det som omtales som en "fellesskapsregion" er sentralt for realiseringen av et sikkerhetsfellesskap. ASEANs integrasjonsprosess har i økende grad falt sammen med betoningen av regional bevissthet og en fellesskapstankegang. 3) Barry Buzan (People, States and Fear, 1991) forutsetter i likhet med Bull og Deutsch at det internasjonale politiske systemet er anarkisk. Buzan hypotiserer et spekter av anarkier som strekker seg fra umodent til modent og gir oss muligheten til å plassere vårt konkrete studieobjekt på en anarkiskala. For eksempel sier graden av interdependens og institusjonalisering, normenes gjennomslagskraft, samt gjennomsiktighet, forutsigbarhet og identifikasjon i de mellomstatlige relasjonene noe om anarkiets modenhet. Mellom ytterpunktene på skalaen kan vi plassere ulike anarkier. Anarkiets modenhet vil påvirke mulighetene for å etablere en regional sikkerhetsorden. Med dette tjener Buzans anarkiskala som et fruktbart mål på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Sørøst-Asia og hvorvidt ASEAN opererer i et (umodent) anarkisk system eller et (modent) anarkisk samfunn. Oppgaven konkluderer med at ASEAN må betraktes som et uferdig regionalt sikkerhetsfellesskap som står overfor en rekke utfordringer både intra-regionalt og ekstra-regionalt når det gjelder å konsolidere forestillingen om en fellesskapsregion og en kollektiv identitet. Men sannsynligheten for at et ASEAN-medlem skal bruke militær makt i intra-regionale konfliktspørsmål er små. ASEAN har spilt en sentral rolle i å utvikle det anarkiske samfunnet og forme en regional sikkerhetsorden i Sørøst-Asia etter Kambodsja-konflikten og den kalde krigen.
  • Creation Date: 1999
  • Language: Norwegian
  • Source: NORA Norwegian Open Research Archives

Searching Remote Databases, Please Wait